Hva skjer når kunstig intelligens setter seg ved bordet til Sigrid, Morten og Carola? Etter noen måneder med KI-verktøyet SUNO tror jeg svaret er klart: Vi må heve lista – og la glitteret hvile.
Jeg har testet SUNO i noen måneder. Promptet noen linjer, trykket på en knapp – og vips: en hel låt. Tekst, melodi, stemme.
Alt.
Til og med stavangerdialekten var på plass da jeg ba om det – nesten prikk lik «gode gamle» Tore Tang, han som «lever av gammalt brød og vann». Jeg tok meg i å trampe i takten.
Da slo det meg: Hva om jeg mater inn en kjent norsk låt og ber SUNO gi den cowboyhatt – eller diskosveis? SUNO trekker ikke pusten. Det bare nikker: «Null stress.» Ett klikk, og originalen står der i ny drakt.
I denne nye verdenen finnes det ingen grenser for hva som kan knas sammen
Klart det er gøy – nettopp fordi utgangspunktet er kjent. Når noe vi kjenner ut og inn får nytt kostyme, våkner hjernen. Rare versjoner av kjente låter kan blåse liv i den mest nedstøva artisten på Spotify. Og hjemme i stua sitter familier, venner og halve slekta og lar seg rive med – år etter år. Trylleformelen er pakket inn i TV 2-konseptet «Hver gang vi møtes».
Likevel, etter måneder i SUNOs grenseløse univers, føles det som vinteren har kommet tidlig når jeg benker meg foran TV-en for å se en reprise av programmet. Ikke vinter som i «den kalde fine tida», men mer som sørpe og slaps. Det hele kjennes tungt og grått – og plutselig minner programmet mer om en karaoke på bygdefest: litt trygt, litt platt, litt … «nå later vi som dette er magisk».
For når KI kan hoste opp et refreng som setter seg på hjernen på et par sekunder, holder det ikke lenger å mumle seg gjennom et halvhjertet cover i et naust på TV 2.
Det som provoserer meg mest, er at mange i musikkbransjen later som om de ikke trenger å bry seg. «For hver KI-sang som spilles på radio, går det på bekostning av en sang skrevet av et menneske», sier Willy Martinsen i Tono – som om fremtiden må bremses for å beskytte fortiden.
Men hva om KI allerede leverer mer trøkk, mer energi og mer nysgjerrighet enn det som skjer på norsk prime time? Da er det kanskje på tide å ta hintet.
Jeg mener ikke at musikere skal konkurrere med maskiner på maskinenes premisser. Poenget er dette: Nå som vi har fått et nytt instrument å spille på, må minstestandarden heves. Hvis KI kan levere en solid demo på ti sekunder, bør en erfaren musiker klare å gi oss noe som får oss til å føle, rykke i dansefoten – eller miste pusten.
Så ja, jeg heier på KI som verktøy. Men jeg heier enda mer på musikere som tør å bruke det som et speil: «Er dette jeg lager faktisk bedre enn det KI kan hoste opp på et kvarter?» Hvis svaret er nei, er det ikke teknologien som er problemet.
Da er det du som må skjerpe deg.
Lytt til eksempler:
En enkel sommerlåt laget i SUNO – med fem varianter basert på originalen.
Sommerflørt (Original):
Sommerflørt (Jazz & soul):
Sommerflørt (EDM):
Sommerflørt (Dancehall/Reggae):
Sommerflørt (Heavy metal):
Sommerflørt (Tropical house):
