“Jeg spurte bare ChatGPT …” “AI-en foreslo at vi kunne si…” “Jeg, eller ChatGPT, da, har satt opp en prosjektplan…” “Dette kan jeg si noe om, jeg har noen tanker om det her. Hjulpet litt av AI, da.. “
Å forsøke å orientere seg i arbeidslivet i dag er utfordrende på nye måter. Der vi tidligere kunne se om noen bare påsto at de kunne kode så fort du ga dem en kodeoppgave, må du nå se om koden de lager ikke bare kompilerer, men faktisk ser ut til å være skrevet av et menneske.
Merk: Alt er egentlig skrevet av et menneske, for kunstig intelligens har fått det de spytter ut fra et sted. Kunstig intelligens har ikke fri fantasi. Kunstig intelligens har ikke følelser.
Og hvor viktig er det at kode er skrevet av et menneske? Kanskje ikke så viktig så lenge den funker. Hvor viktig er det at en tekst er skrevet av et menneske? Kanskje ikke så viktig så lenge den forteller det den skal.
Det er når vi begynner å bli for avslappa på det at det begynner å bli skummelt. OK, så formulerer kanskje denne boten seg litt rart, men hvis jeg bare gir den nok info om hvordan jeg skriver, så blir det bedre.
Samme hvor mange ganger du skriver det som for deg er en helt vanlig setning, så vil KI (jeg bestemte meg for KI i stedet for AI) formulere det mer som en amerikansk tech bro.
Og etter at du har fått servert disse tekstene mange nok ganger så er det sånn du skriver nå. Du har blitt en amerikansk tech bro med ganske dårlig humor.
For språket utvikler seg jo, og vi må henge med.
Vi utvikler oss! Vi kutter ut bortkasta ord! Vi erstatter dem med noen enda mer bortkasta ord som er direkte oversatt fra engelsk!
Kunstig intelligens hjelper oss i de fleste situasjoner, noen ganger uten at vi merker det. Og noen ganger uten at det bare hjelper oss med det vi spurte om, det slenger på litt ekstra for å hjelpe oss i riktig retning. Eller “riktig” retning. Det som noen tenker er riktig retning. Noen vet vi ikke helt hvem er, men det kan være noen tech bros.
Vi er fortsatt ganske nye på dette med kunstig intelligens og vi vet ikke helt hvordan vi skal utnytte det så vi buser ut med det i forskjellige sammenhenger.
Noen vil påstå (med rette) at de vet veldig godt hvordan de kan utnytte det og de utnytter det i alle arbeidsoppgavene de tidligere måtte gjøre manuelt.
Å skrive gode prompter er en ny egenskap du bør ha som designer eller utvikler.
Det ble spurt i en post på UX Norge om vi har et godt ord for prompt på norsk. Et av forslagene var instruks, og det synes jeg vi skal bruke. For vi har ikke brukt ordet prompt ofte nok i dagligtalen til at vi forstår at det er en instruks vi mener. Vi tror bare det er et ord det er morsomt (nesten promp!) å si, og det vi blir matet tilbake etter prompten er uansett magi, så prompt er hokuspokus.
Det er ikke bare formuleringer vi får av kunstig intelligens, kunstig intelligens kan også lett lage en app for deg. Kunstig intelligens kan bruke din instruks til å designe opp et ganske snasent design: eller et ganske kjedelig design om det var det du ga instruks om.
Poenget er at du slipper å lage det selv. Du slipper å knote i et designprogram for å vise frem noe som kan overbevise om at dette er noe de trenger.
Du slipper å involvere designere i det hele tatt, ENDELIG. Med kunstig intelligens kan du lage det selv. Og du vet jo hva det skal være. Du vet hvordan godt design ser ut, det handler om farger og runde hjørner og hvis det ikke stemmer helt så kan du be KI-en gjøre det på nytt. Og én gang til. Kanskje med mer fokus på salg denne gangen. Fortsatt med fokus på bærekraft!
Kanskje du kan be KI-en gjøre inngangene litt mer åpenbare? Kanskje KI-en kan lage den menyen du ser for deg at alle nettsider burde ha? Kanskje KI-en kan legge inn den informasjonen man må ha på en nettside, sånn lovlig sett. Nå ble det jo litt rotete, kanskje KI-en kan rydde opp i det?
Og det kan den nok. Snart. Enn så lenge baserer KI seg på det den har å ta av. Ikke så opptatt av hva den har lov å ta av, eller hva som er passende å ta av. Denne illustrasjonen av en ballong som svever avgårde, den kan vi jo bruke! Jeg fikk den opp da jeg ga en ganske avansert instruks til min foretrukne kunstige intelligens om å illustrere det å sende epost.
At noen en gang har laget noe må ofres i den nye hverdagen. Er du ikke for delesamfunnet?
Hvorfor kan vi ikke bruke alt som ligger på internett? DET LIGGER JO PÅ INTERNETT.
Og hvis du lurer på om det virker for ordentlige brukere? Null stress. Du kan spørre disse brukerne jeg har laga. Vi visste jo uansett hva slags brukere vi skulle ha, så jeg bare lagde dem med kunstig intelligens, jeg. Da fikk vi de tilbakemeldingene vi ville ha.
Unnskyld, trengte.
Enn så lenge har kunstig intelligens gjort hverdagen enklere for de fleste. Vi trenger ikke kunne alt, vi trenger ikke engang lese oss opp før vi svarer på en e-post eller mener hardt om noe i kommentarfeltene. Vi kan bare spørre en chatbot også får vi servert alt vi trenger.
Og så lenge intelligensen brukes til å hjelpe oss, så er det jo greit. Et lite dytt inn i kreativiteten, en liten avsjekk på at teksten din gir mening. Og en liten start på designet eller avsjekk underveis, for å se at noe gir mening.
Bare vi er biiiittelitt forsiktige. Og husker at kunstig intelligens er oss alle. Som i at dataen kunstig intelligens baserer seg på, den har vi alle bidratt med på internett.
Og i en tid hvor noen stadig er bekymret for at alt ser likt ut, og at alt er gjennomsnittlig, så er det kanskje tid for å noen ganger krysse ut den popupen som tilbyr seg å hjelpe deg med å skrive, designe eller tenke. Kanskje det ikke alltid er bedre? Kanskje din formulering var vel så god som en tech bros forslag?
For dette er ikke et innlegg mot kunstig intelligens. Det er bare et innlegg som ber dere vær så snill, sjekk to ganger at det var dette du skulle si, eller det var dette du skulle designe.
For selv om vi alle vil være først ute med det nye, så er det i noen tilfeller helt ok å gjøre en entré, og å komme fashionably late. Og kunne stå inne for det du står som avsender på.
Og for å skryte, dette innlegget er ikke skrevet av KI. Men det merka dere sikkert.
