Hva fungerer egentlig best når du skal lage et digitalt skjema med en viss størrelse? Bør alle feltene være på én side, eller fungerer steg-for-steg-skjema bedre?
For noen dager siden satt kollega Vilde og redesignet et internt skjema for prosjektet vårt. Vi snakker syv bolker med minst fire tekstfelter eller avkryssingsvalg på hver del. Så rundt 30 felt å svare på for brukerne våre …
Ganske selvsikkert sa jeg at
“da jeg jobbet for Morgenbladet husker jeg vi undersøkte dette, og konkluderte med at alt på én side helt klart fungerer best”.
Heldigvis tok jeg ikke min gamle innsikt for god fisk, og tok meg tid til å fiske etter hva ståa var i 2025.
Og jeg fikk napp: Jeg tok feil.
For oss designere er det kanskje uansett fristende å lage mange steg. For da kan vi ha et enklere design, med gjerne ett og ett spørsmål på hver skjerm.
“Ja?”, sier du. “Kan du ikke bare A-/B-teste, da?”
Nei, i dette prosjektet kunne vi ikke dét. Dette er et internsystem, med veldig få brukere. Og det må skje ganske raskt. Så poenget her var å følge best-practice.
Spørsmålet er derfor: Hva er best-practice?
La meg dele litt om hva forskningen som jeg fant gir av svar … Og hva du som designer kan lære av det jeg fant.
Ifølge en analyse hos Zuko viste et flerstegsskjema 14% høyere konvertering enn et skjema der alt var samlet på samme side, for akkurat det samme skjemaet.
I en rapport fra HubSpot nevnes med opp til 86% høyere konverteringsrate for flerstegsskjemaer sammenlignet med enkeltside-skjemaer.
En annen casestudie jeg fant var fra Instapage. En løsning for å bygge, publisere og optimere landingssider. De har testet et skjema på over 25500 besøkende per variant, og fant at flerstegssidene gir en 18–21% økning i konvertering, sammenlignet med enkeltside-skjemaene.
I en artikkel fra Venture Harbour vises flere eksempler der flerstegsskjemaer gir 35%, 59%, og til og med 214% (!) forbedring i konvertering når man bryter opp lange skjemaer.
Louis Pretorius i Bird Marketing mener derimot at vi må huske på at et skjema ikke alltid er et skjema. At både ensides- og flerstegsskjemaer har sin plass innen konverteringsoptimalisering (CRO), og rett valg av ett eller flere steg, avhenger av hvor komplisert skjemaet er.
Kanskje en selvfølgelighet: Et enkeltsideskjema passer best for enkle og raske handlinger, mens skjema som går over flere trinn, egner seg bedre for mer detaljerte prosesser som krever flere opplysninger, i følge Bird Marketing.
Hvis skjemaet ditt har færre enn 4–6 felt, og informasjonen er enkel (navn + e-post + telefon), så er enkeltsideskjemaet best, ifølge Reform.
For å gjøre det enda enklere for oss har jeg laget en flytskjema.
Du begynner med spørsmålet “Har skjemaet (jeg skal lage) flere enn fire felt?”
Når du skal lage et skjema, er det én ting som virkelig teller: Følelsen av hvor tungt det er å fylle det ut. Her bommer vi dersom vi stapper alt inn på én side og håper at brukeren orker.
Har du mange spørsmål?
Del det opp.
Punktum.
Lange skjemaer på én side skremmer folk vekk. Det viser i alle fall studien fra Zuko. Den viser at flerstegs-skjemaer gir høyere fullføringsrate dersom skjemaet inneholder mange temaer.
Skal du først innom “personopplysninger”, deretter “firmainfo” og til slutt “betaling” får vi en høyere fullføringsrate i tre steg fremfor ett.
Vi mister alle litt ekstra tålmodighet på små skjermer. Flere studier, for eksempel denne fra IvyForms, viser at lange én-sides skjemaer fungerer ekstra dårlig på mobil. Der skal det enda kortere skjemaer til, før vi må over på å scrolle og trykke seg nedover – eller “miste oversikten”, som det også kalles.
På mobil: Del opp skjemaet i korte steg, og sleng på en (1) prosess-visning > (2) som viser > (3) hvor du kom fra > (4) og hvor lenge du > (5) har igjen.
Når vi deler opp i flere steg kan vi også bruke informasjonen fra forrige steg for å gjøre det mer personlig:
Flerstegs-skjemaer gir ofte færre, men mer seriøse svar. De som gidder å fylle ut flere steg, viser jo at de faktisk er interessert. Et litt interessant funn fra IvyForms er at selv om vi kan få færre besvarelser med et omfattende skjema, vil vi kanskje få “mer investerte” brukere av et slikt skjema. Fordi vi samtidig da skiller snørr (de som bare glir forbi) og bart (de som da gidder å ta seg tid til å jobbe med svarene, og som har produktet ditt tett til hjertet).
Kort oppsummert er best-practice for et skjema å dele det opp i flere steg. Så lenge du ikke kun skal be om navn og e-post.
Og så lærte jeg at man ikke alltid kan stole på innsikten man skaffet seg i gamle dager.
