Kan man følge WCAG og fortsatt lure brukeren?

Vi vet jo alle at universell utforming handler om tilgjengelighet. Om at alle skal kunne bruke digitale løsninger – uansett forutsetninger. Men det handler også om noe mer.

Nemlig tillit. Transparens. Og å ikke dytte brukeren ned i en felle med glatt UX og små bokstaver.

Så hvorfor sier ikke WCAG 2 eller Uu-tilsynet noe som helst om dark patterns, altså designgrep som bevisst får deg til å gjøre noe du ikke ville gjort om du visste bedre?

Vel… kanskje gjør de det. Bare litt mer elegant.

Når tilgjengelighet og etikk snakker samme språk (uten å vite det selv)

Dark patterns, eller manipulativt design, handler om å manipulere brukerens opplevelse. Du kjenner dem:

• Knappen som gjemmer seg når du prøver å si opp bompengeabonnementet.
• Popupen som lokker deg til å dele alle bildene av sønnen din – med hele internett.
• Det “friksjonsfrie” valget som gir fra deg hele kontaktlisten din.

WCAG 2.0 sier ikke rett ut at du ikke får lov til å drive med dette. Men de legger opp til noe helt annet.

Retningslinjene deres bygger nemlig på prinsippene:

Forståelig. Forutsigbart. Brukerkontrollert.

Og la oss si det helt tydelig – dark patterns er ingen av delene.

Uu-tilsynet tester ikke for lureri – men de liker det ikke

Det norske Uu-tilsynet følger WCAG-standarden. De tester altså ikke direkte for manipulerende design.
Men når de sier ting som at “brukeren skal forstå hva som skjer” og at “lenkers funksjon ikke skal være villedende” – så vet vi hvor de står.

De sier det ikke med store bokstaver. Men de sier det.

Og i praksis betyr det:

• Du skal ikke late som om en lenke gjør én ting når den gjør noe annet.
• Du skal ikke skape usikkerhet rundt hva som skjer når jeg trykker på noe.
• Du skal ikke pakke inn et nei som et ja med annen farge.

Nav viser vei: Etikk som en del av systemet

Hos Nav har de ikke bare tenkt på tilgjengelighet som noe man krysser av på en sjekkliste. De har bygd etikk inn i selve grunnmuren. Gjennom designsystemet Aksel har Nav laget egne retningslinjer for hvordan etikk skal tas på alvor i hele innsiktsprosessen – fra planlegging, til gjennomføring, til hvordan funnene formidles videre i teamet.

Her handler det ikke bare om å “involvere brukeren”, men om å gjøre det på en måte som ivaretar folks integritet, sårbarhet og reelle behov.

De stiller spørsmål som:

• Kommer noen i trøbbel hvis vi deler dette sitatet?
  Ola sa det rett ut: han har jobba svart mens han fikk dagpenger. Skal det virkelig klistres opp på veggen – med navn og det hele?
• Har vi lagt ordene i munnen på brukerne?
  Kari sa “ja” – men kanskje bare fordi vi stilte spørsmålet sånn at det nesten ikke gikk an å svare noe annet?
• Snakker vi sant om det brukerne trenger – eller fikser vi funnene så sjefen ikke svetter?
  Du vet – de gangene PowerPointen plutselig mister det viktigste funnet. Helt tilfeldig, selvfølgelig.

NAV sier det så fint selv:

Lojaliteten vår som innsiktsarbeidere skal derfor være til deltakerne i arbeidet, og ikke de som har igangsatt eller står ansvarlige for at innsikten skal produseres.
Kilde: aksel.nav.no

Det er lett å tro at designsystemer først og fremst handler om farger, komponenter og spacing. Men Aksel minner oss på at et godt system også handler om verdier – og at etisk refleksjon er like viktig som universell utforming og konsistente ikoner.

Nytt fra WCAG 3: Slutt på fanteri?

Og mens NAV viser vei her hjemme, skjer det ting i det store utland også. For WCAG 3 er på vei – og denne gangen har retningslinjene fått seg et moralsk løft.

Blant det nye som foreslås finnes min personlige favoritt: Avoid deception. Det å unngå villedende interaksjoner, skjulte valg, utydelige avmeldingsmekanismer og snikete navigasjon som forvirrer mer enn det hjelper.

Det er fortsatt “bare” et utkast, og WCAG 2 gjelder enn så lenge. Men når WCAG 3 en dag blir offisiell, er det lite som tyder på at Uu-tilsynet ikke vil følge etter med sine krav.

Så hva betyr dette for oss som designere?

Det betyr at universell utforming ikke bare handler om kontraster og tastaturnavigering.
Det handler også om samvittighet.

Om å lage løsninger der folk forstår hva de gjør.
Der de kan ombestemme seg.
Der de får tid.
Der ingenting sniker seg stille inn.

Vi snakker altså om etisk brukeropplevelse.

Og derfor vil en løsning som følger WCAG ofte – kanskje ikke så overraskende – også være en løsning uten manipulativt design.

For når du bygger noe som skal være forståelig, forutsigbart og inkluderende, så blir det lite rom for lureri.