Mye av livet mitt er styrt av Google Keep. De siste dagene har jeg stadig utsatt påminnelsen "Avbestille rikstv favrit" fordi jeg ikke aner HVOR jeg skal avbestille det jeg bestilte da jeg en gang lagde denne huskelappen.
Jeg husker bare at jeg skulle se standup og at denne lå på en kanal jeg ikke hadde tilgang til akkurat da.
Men det er jo ikke noe stress, vi lever i 2025. Vi har tilgang på hele verden! Alt er kun et tastetrykk unna!
Merk: Dette skal ikke være en blogg hvor jeg bare klager på mine personlige utfordringer. (Det sparer jeg til min personlige blogg: My life with first world problems) Men, noen ting er så basert på brukeropplevelse i digitale løsninger at det blir for dumt å ikke ta det opp her hvor vi tross alt er en gjeng som jobber med brukeropplevelse – hovedsakelig i digitale løsninger.
Så hvor så jeg på denne standupen igjen?
Skal vi seee… jeg åpner forskjellige apper på Smart-TVen for å finne den igjen, for den var da reklamert for et sted? Joda, her er den jo hos TV2. Men jeg kjøpte det vel i RiksTV? (jeg er utrolig god på huskelapper).
Jeg så den da aldri på RiksTV? Ser jeg noe på RiksTV?
Men den er egentlig hos TV2. OK, men jeg kan vel åpne den fra RiksTV likevel?
Jeg har jo TV2 i RiksTV. Nei, Samsung (eller RiksTV?) kan dessverre ikke tillate app-hopping på en så gammel Smart-TV som jeg har (ikke så veldig gammel). Er det app-hopping å ville se noe på en kanal jeg har?
Jeg åpner TV2-appen. De har standupen!
Men de har den egentlig ikke, for den ligger i Disney+. Sånn var det, ja. Jeg valgte en pakke i RiksTV for å få se på dette, noe som ga meg en ekstra TV2-kanal (eller flere?) og Disney+.
Så da stopper jeg Disney+.
Nei, der får jeg en melding om at dette ikke er bestilt hos dem.
Så da må jeg nok avbestille det i RiksTV?
Er dette egentlig en pakke TV2 har, som er uavhengig av at jeg har RiksTV?
Kanskje sjekke i Disney+ igjen.
Husker dere TV? Altså, det som nå kalles linjær-TV.
For hundre år siden (19) jobbet jeg med noe som het kabel-TV. Jeg jobbet deltid ved siden av IT-studier, for å hjelpe mennesker å se på TV. De hadde kabel-TV enten fordi de hadde kjøpt det selv, eller fordi de bodde i borettslag som hadde kjøpt det til sine beboere. Grunnen til at jeg hjalp dem var fordi det var overraskende knotete å få sett på helt vanlig TV noen ganger.
Jeg tar bare en liten pause her for å tenke over at det er NITTEN ÅR SIDEN.
Du starta med en grunnpakke. For eksempel NRK, TV2, SVT1 og STV2, TVNorge og TV3 – også kunne du velge en kanal eller to selv. Fra et definert utvalg som blant annet stedet jeg jobba for hadde valgt ut.
I borettslag hadde du som enkeltperson enda mindre utvalg fordi noen i styret av borettslaget hadde funnet ut hvilken pakke dere burde ha og hvilke ekstrakanaler eller pakker dere skulle kunne kjøpe dere i tillegg. Hadde du begynt å følge med på Dexter så måtte du da abonnere på en pakke som inkluderte kanalen det gikk på, og da fikk du kanskje med en masse ting du egentlig ikke var interessert i å se på.
Det var ganske komplisert, og det å legge til én kanal eller å ha tilgang på en fotballkanal kun når det var en spennende kamp var noe du måtte ringe for.
I teorien måtte du ikke ringe for det, men løsningene var ikke noe vi var vant til og ikke noe de fleste synes var enkelt.*
*Forbehold om at noen synes det var kjempeenkelt
Det var noe av det mest kompliserte vi skulle få til på internett eller i TV-menyer til Folk Flest ™. Alle valg og forbehold skulle tas med og vi skulle på en enkel måte vise de som brukte tjenestene hva som skjedde.
Det klarte vi som regel ikke, og det er det fortsatt ingen som klarer (prove me wrong).
Og så kom Netflix.
Plutselig kunne man se på internasjonale serier når man ville, for en ganske billig penge, sammenligna med prisen på pakkene hos kabel-TV. Dessuten var ikke kabel-TV noe du valgte selv for mange, det var noe borettslaget eller foreldrene dine valgte, og dermed åpenbart mye dummere enn strømmetjenestene.
Og for å gjøre det ekstra salgbart produserte Netflix like så godt en serie for Norge. I Norge. Med Norge! Norge! Norge! Norge! Sammen med NRK, altså.
Og når vi har først var der, så kunne vi jo se litt på andre ting.
Og flere ting? Vent, disse tingene kommer det jo stadig mer av. Med opphold mellom sesongene som akkurat lar deg begynne å tenke at kanskje du egentlig ikke trenger denne tjenesten.
Vi fikk HBO Nordic. Eller HBO. Eller Max, da. Var ikke Max noe annet før?
Vi fikk DPlay, Discovery, Discovery+, .. nei, dette er jo også Max nå?
TV2 hadde forsøkt seg med TV2 Sumo tidlig på 2000-tallet, men kanskje var ikke verden klar for en web-tv-løsning (ordet sitter fortsatt ikke helt godt)?
Nå har vi TV2 Play.
Og hva er egentlig Viaplay? Er det en TV-kanal? Er det en strømmetjeneste? Er det et abonnement? Er det noe jeg har inkludert i noe? Har jeg kjøpt det? Hva vises der?
Alt er så enkelt nå som vi kan velge selv og bare ha de tjenestene vi vil ha, som vi bestemmer selv at vi skal ha. Det er topp å ha all makt og kunne bestemme når jeg skal abonnere på ting og når jeg ikke skal det.
Det er vanskelig å se på TV. Fordi vi ikke ser på TV, vi ser på noe annet. Noe som ikke er predefinert, men noe vi kan bestemme over selv. Vi må fortsatt betale for det, det er jo noen som har laget det og noen som har gjort det tilgjengelig.
Når TV2 eller RiksTV har et tilbud som inkluderer Disney+ imploderer jeg i et tech-agg mens jeg skal finne den lureste måten å utnytte tilbudet på. For jeg vil jo bare legge det til (og avbestille det med én gang for å kun ha det en måned).
Så hvorfor må jeg innom 3-4 forskjellige apper for å få sett på standup? (Den anbefales, for øvrig, men anbefaler også å få sett den på en enklere måte).
Jeg ser at tilbyderne av TV (det store ordet TV) forsøker å tilpasse seg så det nesten skal være god, gammeldags kabel-TV fortsatt. Du kan legge til strømmetjenester i kabel TV-pakkene dine. Og kanskje var det akkurat det jeg gjorde? Husker noen at de har pakker med kanaler (hvis de har det da)?
Å presentere forskjellige abonnement med forskjellig innhold og forskjellig pris var og er en av de største utfordringene vi har i digitale løsninger. Selv om det burde være enkelt.
Så lenge produktene er kompliserte og fulle av avhengigheter og forbehold, blir det vanskelig å lage enkle (digitale)løsninger.
Og jeg ser at jeg klarte å avbestille etter perioden med Disney+, men jeg vet sannelig ikke hvordan jeg gjorde det.
