Tenker du at brukertesting er noe vi gjør på slutten, når løsningen er ferdig designet og utviklet? Eller enda verre: Tenker du brukertesting er noe som krever store budsjetter, fænsi labber og mange ressurser? Selv enkle brukertester, som en del av utviklingsprosessen, sparer oss for tid, penger og pinlige feil.
Steve Krug sier det enkelt i boken Don’t Make Me Think:
“Testing one user is 100 percent better than testing none.”
Og det stemmer. Når vi utvikler nye digitale løsninger, er det lett å miste litt gangsyn. Vi kjenner tjenesten ut og inn, og glemmer hvor lite sluttbrukerne faktisk vet. Brukertesting viser oss fort og brutalt hva som ikke funker.
I påsken har jeg kjørt buss for tog. Ikke fordi jeg skulle noe sted, men fordi jeg jobber for VY med å lage bedre løsninger for bussjåførene og kundeveilederne som VY leier inn for å løse buss-for-tog-periodene.
Poenget med de to påskedagene der jeg stort sett satt på en buss, var å snakke med bussjåførene og kundeveilederne, for å se om de synes løsningen som er lansert nå i våres, fungerer slik den skal. Og for å fange opp ting vi kan og bør forbedre. Samt å prøve oppdage andre oppgaver vi kan inkludere i tjenestene vi lager.
I praksis fungerer det ved at jeg snakker med folk. (Og det liker jeg godt.) Når du snakker med folk vil de fort åpne seg om ting de er frustrert over, og om deler av oppgavene deres som tar opp verdifull tid.
En viktig del av slik testing er også å vise frem visuelle skisser av planlagte løsninger. Da kan vi finne ut om vi treffer blink, på det kollegene deres fortalte oss for noen uker siden at de ønsket seg.
Heldigvis trenger vi ikke en testlab. Vi trenger ikke rekruttere 30 brukere. Vi trenger egentlig bare en prototype på skjerm eller papir, en person som vil teste, og noen minutter.
For meg som Tjenestedesigner er det også nok å snakke med folk om arbeidshverdagen deres. Og å prøve stille oppfølgingsspørsmål der og da for å forstå om det jeg tenker på som en løsning faktisk er riktig medisin til utfordringen.
Det finnes mange metoder, men vi anbefaler ofte enkle 1:1-intervjuer med oppgaver, enten fysisk eller via videomøte. Prototypen kan være alt fra klikkbare Figma-skisser til enkle papirutskrifter (i påsken hadde jeg begge – men det var nok med papiret og samtalen).
Og ja: Det går helt fint å teste en løsning som ikke er ferdig! Faktisk er det mye bedre. Da har vi fortsatt mulighet til å gjøre endringer, uten store kostnader.
Ja! Og det er dokumentert.
Ifølge Nielsen Norman Group fanger du opp 85% av de største brukervanskene med bare fem testpersoner (Jakob Nielsen og Tom Landauer). Det betyr at vi ikke trenger teste på en skokk med folk for å finne gode svar.
Brukertesting, om det så er på 5–6 personer, gir oss innsikt. Men kanskje viktigst: Det bygger trygghet for veien videre.
Når jeg og resten av teamet hos VY får feedback fra ekte mennesker som skal bruke løsningen, blir det lettere å prioritere riktig for hva vi skal utvikle og endre.
For eksempel har en viktig læring vært at en sjåfør ønsker å se skiftene sine frem i tid. Og ved å snakke med folk har vi forstått at å vise skiftene seks dager frem i tid og én dag tilbake, er akkurat passe. Ikke noe mer, og ikke noe mindre.
Brukertesting handler ikke om perfeksjon, det handler om progresjon.
Vi trenger ikke vente på godkjenning, ferdig design, eller et stort budsjett.
Du kan også starte i det små, teste tidlig og teste ofte.
Det er en liten innsats som ofte gir overraskende stor effekt.
